Da er endelig ventetiden over! Etter å ha ventet som en unge gjør på juleaften, var det herlig å slenge seg rundt halsen på to stk. blekfiser!

Vi hadde planlagt velkomstfest, og brukte dagen til diverse innkjøp. Larver, nøtter, lokaløl, afrikansk frukt, det meste man trenger for å si; Velkommen til Afrika! Velkomstskilt ble laget, vi kledde oss opp i Oshivambo-kjoler, liv i leiren!

Velkomstbordet, legg merke til noen nydelige larver!

Her kommer Siljes første reaksjoner og tanker: Mine første tanker var å melde fra at vi hadde kommet trygt frem, for det er en del illsvine folk i familien. Skjønte fort at 1001, 1002, 1003 regelen ikke gjaldt her i Afrika, men etter 4 timer i bilen reagerte jeg ikke på det lenger.
Vi ble møtt opp av heile gjengen, og jeg fikk en god klem av min kjære storesøster. Det var godt å se henne, men det føltes også som om det var i går jeg så henne sist. Når vi kom inn ble vi møtt med mange forskjellige delikatesser(!?). Larver er en ting jeg aldri kommer til å spise igjen, i hele mitt liv…
Ellers begynner jeg å danne meg ett litt mer realistisk bilde av Afrika. Det er jo ikke slanger rundt hvert hjørne, ingen løver eller elefanter i gatene, og det finnes hus her. Håper resten av turen blir knall. Men mest av alt håper jeg at jeg og Kimba kan få oss litt farge.

Synes Silje sa det så bra på face i går: Da har norvegia og jarslberg funnet igjen brunosten i Tsumeb. Og grunnen til den statusen kan dere se her:

Noen er happyface, andre ikke... Til ære for Line.

 

Gjett hvem som er hvem

I dag har jeg vist besøket skolen hvor jeg har jobbet. Jeg fikk sagt farvel til lærere og elever, og stod igjen med tårer i øynene. Ei av dem jeg har hatt aller mest med å gjøre her nede hadde bakt kake. (Jeg, Silje og Kimba bidro under pynting av kaker, og konkluderte med at vi ikke er Cake Boss… )Så i pausen ble det en slags avskjedsfest for meg, veldig koselig! Kimba og Silje fikk også prøvd en annen lokal spesialitet, fat cakes. Fat cakes kan vel kalles friterte boller. Veldig godt, veldig mektig

Egentlig skulle vi bade, og blekfisene skulle bli litt brunere, men været har vært heller dårlig, så da ble det litt trening og shopping i stedet. I kveld spiste jeg, Silje og Kimba middag med den før nevnte kakebakende lærer og datteren hennes. Veldig koselig! Når vi kom hjem var det på med min nydelige kjole igjen, for å si velkommen til fire venninner av Linda. Resten av kvelden skal vi bruke på å slappe av, lade opp til i morgen. For da er det klart for safari!

Her kommer Kim Arnes første reaksjoner og tanker: En skulle kanskje tro at Det var ekstremt varmt i Afrika… Men det har ikke vi merket ennå, men snart kan du tro at Silje og jeg er like kulørte som hele velkomstkomiteen, som på dø og liv skulle sammenligne farge. Når det er sagt ble det ingen sammenlikning av farger, da hvitt strengt talt ikke er noen farge. Ellers har jeg for andre dagen fått min ”daglige dose” med larve, ikke fordi det er min nye livrett, men jeg ”ofret meg” for manges glede og noens vrede, ved å ta den første larven når 4 nye bleikfiser entret byen. For å si det sånn, jeg la ikke inn noen søknad om nye venner med det stuntet, men jeg satser på at vi er på talefot igjen før turen er over. Ellers var det rett fantastisk med den vakre velkomsten som møtte oss; Halvparten i like kjoler, slik at det ikke hadde vært lett å vite hvem man skulle kysse på, hadde det ikke vært for en etterlengtet kjent hyling. Det er først når man får prøvd litt avstand at man virkelig setter pris på den flotte jenta man har, selv om jeg har visst i lengre tid at hun er ei riktig spesiell ei, som det virkelig er verdt å samle på.

Til alle der hjemme, ha en fantastisk påske!